Add diagnose: hva innebærer det og når bør man utredes?

En ADD diagnose kan gi en viktig forklaring på mange års kamp med konsentrasjon, kaosfølelse og dårlig selvfølelse. Mange har fungert greit nok på skolen og i jobb, men opplever at alt koster mer krefter enn for andre. Da kan en grundig utredning være avgjørende for å forstå hva som faktisk skjer, og for å få riktig hjelp.

ADD regnes som en variant av ADHD, men uten den tydelige ytre hyperaktiviteten. Mange med ADD beskrives som stille, drømmende eller i sin egen verden. Nettopp derfor blir de ofte oversett, og får diagnosen først i ungdoms- eller voksen alder.

Nedenfor beskrives hva ADD er, hvordan en utredning foregår, og hvorfor riktig diagnose kan gjøre stor forskjell i hverdagen.

Hva er add, og hvordan skiller det seg fra adhd?

ADD er i praksis en ADHD-variant der hovedproblemet er uoppmerksomhet og konsentrasjonsvansker, ikke hyperaktivitet og impulsivitet. Personen virker kanskje rolig på utsiden, men strever med fokuset på innsiden.

Typiske kjennetegn ved ADD hos ungdom og voksne kan være:

– lett å drømme seg bort og miste tråden
– vansker med å komme i gang med oppgaver
– bruker uforholdsmessig lang tid på enkle ting
– mister oversikt over avtaler, frister og gjøremål
– behov for lister, alarmer og systemer for å holde hodet over vannet
– oppleves ofte som sløv, lat eller ustrukturert, selv om personen prøver hardt

Forskjellen til ADHD handler først og fremst om graden av synlig uro. Ved ADHD er hyperaktivitet og impulsivitet ofte tydelig: mye prating, avbrytelser, rastløshet og behov for bevegelse. Ved ADD kan uroen være mer indre. Tankene hopper, bekymringer og dagdrømming tar plass, og energien brukes på å holde fokus.

Mange med ADD har klart seg bra faglig, spesielt hvis de er ressurssterke eller har hatt tett oppfølging hjemme. Utenfra kan alt se fint ut. Innenfra oppleves hverdagen som en konstant motbakke. Den innsatsen andre ikke ser, gjør at mange selv tviler på om de egentlig har et problem og møter av og til samme tvil i helsevesenet.

Hvordan foregår en add-utredning hos voksne?

En god ADD-utredning skal gi et helhetlig bilde av personen, ikke bare en liste over symptomer. Utredningen bør alltid følge nasjonale retningslinjer og omfatter vanligvis flere trinn:

1. Grundig samtale om nåværende situasjon
En psykiater eller erfaren lege kartlegger hvordan konsentrasjonsvanskene viser seg i hverdagen: på jobb, studier, hjemme og sosialt. Man ser på styrker, sårbarheter og hvordan personen har forsøkt å tilpasse seg.

2. Barndomshistorie og tidligere fungering
ADD er en nevroutviklingsforstyrrelse, og tegnene starter som regel i barndommen. Derfor kartlegges skolegang, tidlige vansker, tilbakemeldinger fra lærere og foresatte. Mange har vært den stille drømmeren i klassen, ikke problembarnet.

3. Strukturerte intervjuer og spørreskjemaer
Standardiserte skjemaer gjør vurderingen mer objektiv. Disse dekker symptomer på uoppmerksomhet, uro, impulsivitet, humør, angst, depresjon og andre tilstander som kan ligne eller komme i tillegg.

4. Vurdering av andre mulige forklaringer
Mange symptomer på ADD kan også komme av langvarig stress, utbrenthet, depresjon, angst, søvnmangel eller rusmidler. En forsvarlig utredning vurderer derfor differensialdiagnoser, altså andre mulige årsaker, og kombinasjoner av flere tilstander.

5. Oppsummering og tilbakemelding
Til slutt går behandleren gjennom funnene sammen med pasienten. Dersom kriteriene for ADD/ADHD er oppfylt, stilles diagnosen, og man lager en plan for videre oppfølging. Dersom kriteriene ikke er oppfylt, forklarer behandleren hvorfor, og peker på alternative årsaker og tiltak.

En nøkkel i god utredning er å se forbi resultater på papir. Ressurssterke mennesker har ofte kompensert i mange år: jobbet dobbelt så hardt, brukt kveldene til å ta igjen det som ikke ble gjort på dagtid, eller levd med konstant dårlig samvittighet. En fagperson som kjenner til dette mønsteret, vil ikke avvise en ADD problematikk bare fordi vitnemålet ser bra ut.

Hva kan en add diagnose bety for hverdagen?

En ADD-diagnose i seg selv løser ingenting. Likevel kan den være et viktig vendepunkt. For mange handler det om å gå fra jeg er lat og udugelig til hjernen min fungerer annerledes, og jeg trenger andre strategier.

Mulige gevinster ved en tydelig diagnose og god oppfølging:

– bedre selvforståelse og mindre skam
– forklaring på hvorfor konsentrasjon krever så mye energi
– mulighet for tilrettelegging i studie- og arbeidssituasjon
– målrettede strategier for struktur, planlegging og tidsbruk
– vurdering av medisinsk behandling, dersom det er hensiktsmessig

Medikamenter kan for noen gi betydelig bedring i fokus, drift og indre ro. Samtidig er ikke medisiner en quick fix. Effekten varierer mellom personer, og det krever tett oppfølging å finne riktig type og dose. Seriøse behandlere vil også vurdere rusbruk før oppstart, og vil ikke skrive ut sentralstimulerende medisiner dersom det foreligger skadelig bruk.

I tillegg til medisiner har mange god nytte av:

– kognitiv terapi for å jobbe med selvbilde, mestring og struktur
– konkrete verktøy for planlegging og prioritering
– hjelp til å dele oppgaver i håndterlige deler
– fokus på søvn, fysisk aktivitet og balanse mellom hvile og aktivitet

Når både medisinske, psykologiske og praktiske tiltak kombineres, øker sjansen for stabil bedring. For noen betyr det å klare å stå i full jobb. For andre handler det om å få overskudd til familieliv, hobbyer og relasjoner igjen.

For personer som mistenker ADD, kan det være klokt å søke en erfaren psykiater med spesialkompetanse på ADHD/ADD hos voksne. En aktør som tilbyr grundig og forsvarlig utredning, med god tid til både kartlegging og videre oppfølging, er Privatpsykiater AS, som man finner på domenet privatpsykiater.no.