Spinal stenose årsaker, symptomer og behandling

Spinal stenose er en tilstand der ryggmargen og nerverøttene får for lite plass i ryggkanalen. Dette skjer oftest på grunn av aldersforandringer i skjelett og leddbånd. Resultatet kan bli smerter, nummenhet og svekket funksjon i armer eller bein. For mange påvirker dette hverdagen så mye at både jobb, fritid og søvn blir en utfordring.

Kort sagt handler spinal stenose om tranghet rundt nervene i ryggen. Når nervene klemmes over tid, kan de reagere med smerter, prikking, svakhet og nedsatt utholdenhet. Behandlingen spenner fra egentrening og smertelindring til moderne, skånsom kirurgi når plagene blir for alvorlige.

Hva er spinal stenose, og hvorfor oppstår det?

Spinal stenose betyr innsnevring av ryggmargskanalen eller nerverotskanalene. Med alderen får mange påleiringer på ryggvirvlene, leddene blir større, og et bånd som ligger bak ryggmargen (ligamentum flavum) blir tykkere. Samtidig blir mellomvirvelskivene gradvis tørrere og lavere. Når alt dette skjer på samme tid, kan plassen for nervene bli for liten.

Tilstanden rammer oftest nakke og korsrygg. Tranghet i nakken kalles cervikal spinal stenose, mens tranghet i korsryggen ofte gir det som kalles claudicatio spinalis, altså gangutløste smerter og kraftsvikt i beina.

Noen typiske trekk ved spinal stenose:

– Utvikles gradvis over måneder eller år, ikke akutt fra én dag til neste
– Vanligere med økende alder, gjerne fra 5060 år og oppover
– Påvirker nerver som går til armer (ved nakkeplager) eller bein og føtter (ved korsryggplager)

Mange har forandringer på MR-bilder uten store plager. Det er derfor samspillet mellom symptomer, klinisk undersøkelse og bildeundersøkelser som avgjør om man faktisk har en symptomgivende stenose.

Typiske symptomer i nakke og korsrygg

Symptomene varierer med hvor trangheten sitter og hvor kraftig nervepåvirkningen er. Noen har mest smerter, andre mer nummenhet og ustøhet.

Ved tranghet i nakken (cervikal stenose) ser man ofte:

– Nedsatt finmotorikk i hendene, for eksempel vansker med knapper og små gjenstander
– Nummenhet eller prikking i hender og fingre
– Følelse av stivhet eller svakhet i armer
– Ustøhet ved gange, noen beskriver at bena ikke lystrer helt
– I avanserte tilfeller kan også blære- og tarmfunksjon påvirkes

Tranghet i korsryggen har et annet typisk mønster:

– Smerter, tyngdefølelse eller kraftsvekkelse i ett eller begge bein ved gange
– Beina kan kjennes trege, tunge eller geléaktige
– Behov for å stoppe opp, sette seg ned eller bøye seg framover etter noen hundre meter
– Lindring etter 510 minutter i sittende eller hukende stilling
– Mange klarer å sykle lengre distanser, men kan bare gå korte strekninger før symptomene kommer

For denne tilstanden brukes ofte betegnelsen claudicatio spinalis. Mange opplever at aktivitetsnivået gradvis krymper. Først må de ta pauser på tur, senere blir selv korte handleturer krevende. Når hverdagen tilpasses plagene på denne måten, vil livskvaliteten ofte falle tilsvarende.

Utredning og behandling fra tilpasning til kirurgi

Når spinal stenose mistenkes, vil en grundig nevrologisk undersøkelse og MR av nakke eller korsrygg være sentrale verktøy. Legen vurderer muskelstyrke, reflekser, følelse i hud og hvordan du går. Hensikten er å avklare om nervevev står under trykk, og om funnene samsvarer med bildene.

For mange kan konservativ behandling være tilstrekkelig i en periode:

– Tilpasset fysisk aktivitet og gåturer
– Smertestillende medisiner etter legens anbefaling
– Fysioterapi med fokus på stabilitet, styrke og avlastende strategier
– Eventuelt kortvarig bruk av hjelpemidler som stokk eller rullator

Når plagene blir så uttalte at du ikke klarer ønsket aktivitetsnivå, eller når det oppstår betydelig kraftsvikt, vil kirurgisk behandling ofte være den mest effektive løsningen. Målet med operasjon for spinal stenos er å fjerne trangheten slik at nervene får mer plass og trykket avlastes.

Moderne kirurgi for spinal stenose utføres vanligvis:

– I narkose
– Gjennom et lite snitt i korsryggen eller nakken
– Med bruk av kirurgisk mikroskop for bedre oversikt
– Uten å dele større muskelgrupper, slik at selve ryggen svekkes minst mulig

Kirurgen fjerner påleiringer, fortykket leddbånd og annet vev som presser på nervene. Selve inngrepet tar ofte under en time. Mange pasienter er i gang og mobiliseres samme dag og kan reise hjem etter kort observasjonstid. De første ukene preges gjerne av sårsmerter og noe stivhet, men for de fleste avtar dette gradvis.

Risikoen for komplikasjoner er lav, men til stede, som ved all kirurgi. Infeksjon, blødning, nerveskade og lekkasje av spinalvæske er kjente, men sjeldne problemer. God forberedelse, åpen dialog om tidligere sykdommer og nøyaktig etterlevelse av hygieneråd bidrar til å redusere denne risikoen.

Rehabiliteringen handler om å finne en balanse mellom aktivitet og hvile. De første ukene anbefales vanligvis:

– Korte, hyppige gåturer fremfor én lang
– Unngå tunge løft og brå, ukontrollerte bevegelser
– Gradvis økning i belastning etter smerte- og funksjonsnivå
– Oppstart med mer strukturert trening etter noen uker, ofte i samråd med fysioterapeut

Når nervene har vært klemt lenge, kan det ta tid før de henter seg inn igjen. Noen vil ha restsmerter, nummenhet eller kraftsvekkelse i en periode etter operasjonen, men mange opplever tydelig bedring i gangfunksjon og smerter i løpet av de første månedene.

For personer som vurderer utredning eller operasjon av spinal stenose, kan det være nyttig å oppsøke et miljø med lang erfaring og fokus på ryggkirurgi. Oslofjordklinikken i Sandvika har spesialister med omfattende praksis innen nevrokirurgi og rygglidelser. Mer informasjon finnes på oslofjordklinikken eller via sandvika.oslofjordklinikken.no.